Jeg har alltid interessert meg for det overnaturlige, og da særlig spøkelser. Vet ikke helt hvorfor, men det har alltid fascinert meg. Men finnes de virkelig? Etter å ha undersøkt en del har jeg funnet ut at de har forandret seg ganske mye siden gamle dager og kanskje enda lenger tilbake. Voldelige og farlige spøkelser er ikke så vanlige lenger, de som er nå er mer en slags rekvisitt for stemning. Men de har samme funksjon som de hadde før - nemlig for å forklare en uforklarlig hendelse.

Spøkelser opptrer på forskjellige måter. Men felles for dem alle er at de bryter naturlovene på et eller annet vis. De kan for eksempel løse seg opp, og rett og slett forsvinne rett foran øynene på deg. Naturlovene blir brutt på helt selvmotstridende måter; noen spøkelser kaster ikke skygge, mens andre kun er skygger. Noen har ikke speilbilde, mens andre bare viser seg i speilet.

Spøkelser kan også deles opp i grupper. En av inndelingene er i videospøkelser, interaktive spøkelser og levende lik. Videospøkelser er personer som har hatt sterke følelsesopplevelser som blir avspilt igjen og igjen ved lignende tilfeller senere. De karakteriseres ved at de gjør det samme om igjen og om igjen uten at du klarer å få kontakt med dem. Selv om huset er blitt revet ned forsetter de å gå opp trappa der den var før. Det er som et videoopptak. De interaktive spøkelsene kan du få kontakt med og snakke med. De levende likene er vampyrer og lignende som står opp igjen med sin døde kropp. Det er de to første gruppene som tilhører vår tids spøkelser, de levende likene har forsvunnet i bakgrunnen, selv om vampyrer er populære på film - og blant fjortiser og hobbysatanister som venter på en Lestat der ute.

Spøkelsene kan også deles inn etter hvilken sans du merker dem med, for stort sett opplever man spøkelser bare med en sans. Du har de auditive spøkelsene som du bare hører, de visuelle som du bare ser, de taktile som for eksempel tar på deg i et mørkt rom når det ikke er noen der, og vi har faktisk også noen som bare lukter! De er riktignok veldig sjeldne og høres kanskje ikke så skumle ut når du tenker "jeg har luktet et spøkelse" men som regel er de ganske stemningsfulle. Visstnok skal det være et nede på Elingård i Østfold som lukter alderdommelig parfyme etter en gammel dame som døde der for veldig lenge siden. En siste gruppe er de ekstrasensuelle. Av dem får du en sterk følelse av at det er noe unormalt der uten at du kan basere det på en bestemt sans.

Jeg har nå blitt oppmerksom på at jeg ikke er den eneste som har interessen for dette temaet så derfor lager jeg en tråd på det. Kanskje det er noen her som til og med har noen spennende historier å fortelle?

Interessant innlegg! Jeg hadde aldri hørt om de teoriene om spøkelsesformer før, men det kan jo godt hende. Jeg har alltid sett på, og forstått spøkelser som ånder som ikke klarer å gå over på den andre siden. Jeg er ikke særlig belest på emnet, men det interesserer meg utrolig mye, og jeg er veldig "åpen" for denslags ting. Sånn jeg har forstått det er spøkelser energier, og man kan som du sa føle dem, lukte dem, høre dem og tilogmed se noen av de. Det er vel alt etter hvor aggressiv ånd du har med å gjøre. De kliger seg ofte til en plass eller en ting, men kan også sette seg på mennesker. De som henger igjen på mennesker kalles klebeånder, og du merker om du har en hengende om du ofte opplever uforklarelige ting, og samtidig føler deg slapp/har hodeverk o.l, for de lever på din energi som en parasitt.

Andre typer "spøkelser", om du kan kalle de det, er jo skytsenglene/energiene våre, som henger med oss hele tiden, og skal beskytte oss. De kan du få kontakt med om du vil, men de kan aldri kontakte deg først.

Det er jo noe av det jeg syns virker mer logisk enn relegion. Kan kanskje høres litt merkelig ut, men for meg er det det som stemmer mest med min virkelighetsoppfatning:) Men jeg har aldri opplevd noe overnaturlig ennå selv...

Jeg har opplevd en del episoder som jeg ikke kan forklare. I to tilfeller var det noe ganske konkret, mens i de andre tilfellene har jeg bare sett noe i løpet av et kort øyeblikk og er derfor ikke sikker på om det var det jeg virkelig så - eller jeg har bare følt et sterkt nærvær av en bestemt avdød person i nær familie et par ganger.

Jeg er veldig interessert i temaet, men jeg klarer ikke helt å tro 100% på det. Og det er noe med ordet "energi" jeg ikke liker. Jeg klarer ikke å sette fingeren på hvorfor, det bare får det til å høres så dumt ut. Men sånn som Åndenes Makt på TVNorge. Det synes jeg er et interessant program frem til den klarsynte kommer inn. Da begynner jeg å le. De kommer med unøyaktige opplysninger, og helgarderer seg ved å si f eks "jeg føler at dette skjedde et sted mellom 1850 og 1900", og etterpå sier programleder at noe skjedde i huset i 1873. Wow, mediet hadde rett! HAH! Med en så stor buffer så er det vanskelig å IKKE treffe. Noe må jo ha skjedd i løpet av den tidsepoken. Dessuten tror jeg at den som redigerer programmet er flink til å klippe bort enda større unøyaktigheter. Jeg har lyst til å vite hva mediet sa som har blitt klippet bort.

John Edwards, Lisa Williams og de andre som har tv-shows hvor de angivelig snakker med døde fortjener et slag i magen for at de gir falskt håp med lureriene sine. Det de driver med er psykologi og filmredigering i skjønn forening.

Jeg er litt sammensatt på dette området. Jeg tror på spøkelser. Jeg har opplevd et par episoder som jeg ikke kan forklare. Likevel er jeg skeptisk.

Det er av og til jeg har innbilt meg at det kanskje foregår noe, en eller annen plass i huset til tider, men det har jo alltid vist seg å være vinden. Ingen grunn til å melde seg på Åndenes Makt av den grunn.