|
Noen som har lest denne boken om store, kraftige og svært ensomme Rino, som bruker majoriteten av tiden sin på å onanere og se på pornofilmer? Men som på et vis motiveres til å endre livsstil av å bo sammen med en ung, kvinnelig leieboer som hans far har fått inn i Rinos leilighet?
Anbefales iallefall sterkt, og fy søren så lettlest den er til tross for sin tykkelse. Mer lettlest enn selveste Naiv.Super., vil jeg påstå. Om man leser intensivt har man med stor sannsynlighet kommet seg gjennom boka i løpet av en fem-seks timer.
Ble motivert til å lese den selv da jeg sjekket ut filmatiseringen i høst, og mente at den var en av de mer fungerende norske filmene jeg hadde sett, i og med at den føltes som en film, istedetfor å føles som en norsk film. Nå har jeg tilgode å verifisere dette inntrykket da jeg bare har sett den en gang, men den burde dukke opp på DVD veldig snart. Merket uansett at filmen hadde foretatt enkelte tvister i plottet nå som jeg leste boken, noen til det mer klisjéfylte, men det var også med en del andre ting og detaljer som var interessante og appellerende selv om de ikke var med i boken. I filmen bruker Rino faktisk deler av fritiden sin til å tegne tegneserier, når han ikke bivåner menneskelige forplantningsritualer på TV-en, for å ta et eksempel. Slutten i filmen er ikke like bittersøt som i boka, men etter å ha tenkt litt gjennom det tror jeg ikke filmens tone helt hadde kledd enkelte av vendingene i Rinos liv som romanforfatteren først tok med. Likevel er det i grove trekk samme historie, altså.
Det er nok en bok jeg leser igjen senere, grunnet sin lettlesthet og sympatiske (til tross for enkelte beskrivelser av selvintimitet som kanskje kan bli drøy kost for noen) historie. Den er gjennomgående optimistisk i all sin tragiskhet og havner vel derfor under sjangeren feelgood. Og alle liker jo feelgood.
Håper filmen ivaretar førsteinntrykket når jeg ser den igjen på DVD!
_________________
Har det, i et kjærlig forhold, virkelig noe å si hvem som kommer først?
|
Logg inn
Hjelp
Søk
