Fra hjemmesiden min: Holger og Hagbart ble skapt i et langfriminutt på Charlottenlund Videregående Skole i mai 2000 og var opprinnelig tenkt som en serie bestående av korte historier på en side hver. Serien ble overført til stripeformatet høsten samme år og samtidlig begynte kampen for å få den på trykk. Det skjedde først i september 2002 da første nummer av Supernova (Pokus forlag) ble sluppet med en lengre Holger og Hagbart-historie på åtte sider. En måned senere kom en av ensiderne på trykk i Bladkompaniets månedsblad Smult.

Stripeserien kom ikke på trykk før i mai 2003 da den gjestet Pondus i tre nummer. Samme høst kom første stripesamling "Helt i 100" på Pokus forlag. Stripesamling nummer to, "Vennerabatt", kom høsten 2004, et halvt år etter at jeg hadde begynt å publisere nye striper daglig på seriens hjemmesider. Serien hadde funnet sitt publikum og på det meste var det 300 lesere innom hjemmesidene daglig, men den klarte aldri å bli noe mer enn et kultfenomen. Ganske lenge hadde jeg ingenting i mot det, men etter hvert som det gikk opp for meg at serien neppe ville bli noe større gikk jeg gradvis lei, og i juli 2005 ble serien offisielt sett nedlagt etter 500 striper.

Etter nedleggelsen har serien fortsatt å smake på trykksverten med jevne mellomrom. Først kom albumet "The Rock 'n' Roll Album", som inneholdt to lengre historier med Holger og Hagbart, ut i desember 2005. Nesten et år senere kom tredje stripesamling "Temmelig Vemmelig" ut på Laksevåg forlag. Dette markerte også et vendepunkt for serien - det var første gang en ren Holger og Hagbart-utgivelse hadde nasjonal distribusjon og man slapp å oppsøke spesialforetninger for å finne utgivelsen eller bestille den på nett. I oktober 2006 var den å finne i hyllene på Narvesen. I desember samme år begynte også samme forlag å publisere de gamle stripene i antologien Fleip, hvor den stadig er fast inventar.

Serien har enn så lenge klart å holde på sin kultstatus og det kommer fortsatt forespørsler fra fans som lurer på om jeg ikke kan ta opp arbeidet med serien en dag. Selv om jeg ikke vil utelukke noe som helst så tror jeg det er heller tvilsomt. Det var fem fine år, men jeg har gått videre til andre prosjekter.

De 200 første stripene

Hva synes dere om Holger og Hagbart? Var det fem bortkastede år, eller burde jeg ha tatt meg sammen, sluttet å sutre og fortsatt med stripe 501 i juli 2005?

Ein felles bekjent av oss kommenterte ein gong at du berre burde gi opp Holger og Hagbart (og det ei god stund før du faktisk gjorde det). Egmont ville ikkje ha Holger og Hagbart, Schibsted ville ikkje ha Holger og Hagbart, og då meinte han at du burde ta hintet og gå over til å lage noko som faktisk er salgbart.

Eg var ueinig med han og er det enno. Med tanke på at du gjekk lei av serien forstår eg godt at du la den på is, men eg synest det var eit veldig friskt pust å ha ein *annan* serie enn dei som gjekk i dei store blada, som eg kunne lese nye striper av seks gonger i veka. Holger og Hagbart var ikkje nobelprismateriale, men det var god underhaldning for oss, og det var god trening for deg (Mira hadde sett langt meir crappy ut om du ikkje hadde hatt Holger og Hagbart som eit gigantisk treningsprosjekt, for å seie det sånn).

Holger og Hagbart var ein bra serie. Den hadde sine daudpunkter, men det har alle seriar. Det var ein nettserie i ordets rette forstand i ei tid då det eksisterte få norske nettseriar, og hadde vi budd i ei perfekt verd der det var ein bisarr samanheng mellom kvalitet og popularitet og lønnsamheit, hadde du sannsynlegvis kunnet tjene relativt godt på Holger og Hagbart. Men så lenge det ikkje er tilfelle, har du sjølvsagt min fulle respekt for at du la ned serien. Dei åra du la ned med dugnadsarbeid som gagna oss lesarar, er eg takknemlig for, men eg hadde sannsynlegvis aldri klart å leggja ut fem hundre striper på nettet utan så mykje som ei lita annonsekrone til motivasjon, så eg trur mange ville ha gitt seg før deg.

Så ... nei til begge spørsmål. Nei, du burde ikkje ha haldt fram med serien så lenge du ikkje gadd meir. Nei, du burde ikkje ha gitt deg tidlegare. The miracle of Arne Bye er det einaste som kan bestemme sånt som det der.

Personlig savner jeg dem. Jeg likte dem veldig godt, de fikk meg til å flire.

De var noen av mine beste venner og jeg savner de